Vi ser på et eksempel på hvordan oversettelse og domestisering av teknologi kan foregå på en skole.

Oversettelse og domestiseringsteori har mange anvendelsesområder. Vi kan anvende perspektivet for å vise hvordan en type teknologi endrer mening når den tas i bruk i en bestemt organisatorisk kontekst. Denne forskjellen er tydelig når intensjonen og målet for hvordan en teknologi er tiltenkt brukt, endrer mening når den tilpasses til en bestemt og ny sosial og kulturell kontekst. Det er ikke uvanlig at dette skjer i tilpasningsprosesser av teknologi.

Vi kan forestille oss at en type teknologi er designet for en spesiell type bruk. Dette kan for eksempel være digitale teknologier som skal understøtte samarbeid. Når teknologidesignere har utformet teknologien, er den laget slik at den understøtter og tilrettelegger for samarbeid. I praksis vil det si at teknologien er utformet slik at mange kan bruke den. Teknologien har innebygde funksjonaliteter som gjør at man kan jobbe sammen. Dette aspektet vil også speile seg i designet av det grafiske brukergrensnittet, altså, flaten mellom teknologien og brukeren. Det vil være muligheter for å dele dokumenter samtidig som man kan samskrive. Det finnes mange eksempler på samarbeidsteknologier. Kanskje de mest kjente er wikiteknologi eller spill, som er to vidt forskjellige digitale teknologier som skal få brukere til å jobbe sammen om et felles mål.

Men, det kan godt hende at når brukere skal ta i bruk samarbeidsteknologi, gjør de endringer og tilpasninger som teknologidesignere ikke har tenkt på. Det kan være at man ikke bruker den til samarbeid, men kanskje bare tar i bruk enkelte funksjonaliteter som er basert på en tidligere måte å jobbe på. Det kan være å jobbe individuelt. Et kjent eksempel fra praksisfeltet er hvordan diskusjonsforumet i en læringsplattform blir brukt som en kunngjørings- og informeringstavle. Mens det er tiltenkt at det skal foregå læring og kunnskapsutvikling gjennom refleksjon og utveksling av synspunkter mellom elever (som kan være et eksempel på samarbeidslæring), er det gjerne enveiskommunikasjon fra lærer til eleven (som er et eksempel på kommunikasjon). Med andre ord, en teknologi som er tiltenkt og designet for å brukes på en bestemt måte, endrer mening og bruk ettersom den tilpasses til en annen bruksmåte. Det foregår altså tilpasninger etter brukerens behov.

Teams brukes til å lage digitale undervisningsopplegg

Det neste spørsmålet er om vi kan anvende oversettelse- og domestiseringsteori på praksis eller et case fra skolen. Altså, kan vi få bedre forståelse av hvordan brukere foretar tilpasninger av teknologien til vanlige pedagogiske aktiviteter og praksiser som er del av hverdagen? I dette tilfellet ser vi på bruk av Teams. Lærere er godt kjent med plattformen, og den anvendes på mange skoler. Vi kan si at den har utviklet seg til å bli en av skolens viktigste læringsplattformer. Et viktig spørsmål er om lærerne bruker teknologien som tiltenkt, eventuelt om de foretar tilpasninger, som gjør at vi kan se tegn på oversettelse og domestisering av teknologi.

Brynildsen og Haugsbakken (2023) gjennomførte en interessant studie av hvorvidt dette kan være tilfellet. De kartla hvordan en gruppe lærere brukte Teams til å lage digitale undervisningsopplegg, som de tilpasset sin pedagogiske praksis på skolen de jobbet på. I studien viser Brynildsen og Haugsbakken hvordan digital kompetanse kan se ut fra lærerens perspektiv. Formålet var at denne skulle utvikles gjennom et samarbeid mellom en gruppe lærere og noen lærerutdannere med kompetanse i IKT og læring. Begge parter skulle over en kortere periode lage digitale undervisningsopplegg og prøve dem ut i praksis på elevene. Skolen var utviklingsorientert og samarbeidet tett med en lærerutdanning fra før. I tillegg hadde skolens ledelse brukt mye ressurser på opplæring i Teams. For eksempel, på ulike klassetrinn var det ressurspersoner som hadde god teknisk kunnskap om Teams. Vi kan beskrive dem som digitale pedagoger, gjennom at de hadde teknisk ansvar og ga støtte til andre lærere som trengte hjelp i hvordan de brukte Teams som del av sin pedagogiske praksis. På denne måten kunne vi si at teknologien allerede var domestisert, først og fremst gjennom mange tilfeller av objektivering.

Likevel blir deler av oversettelse- og domestiseringsteori tydeligere dersom vi sammenligner hvordan Teams er tiltenkt brukt og hvordan lærerne brukte Teams i praksis. Teams blir ofte sett på som en type kommunikasjons- og samarbeidsplattform som har innebygde funksjonaliteter og apper for å kunne jobbe sammen med andre i en organisasjon. Dette er tjenester som chat, videomøter, fillagring, osv. Plattformen gir også tilgang til andre Office-produkter. Vi kan hevde at det er en teknologi som er designet for å understøtte hvordan man jobber i bedrifter eller offentlig forvaltning. Med andre ord, Teams er designet for å understøtte samarbeidsprosesser. Spørsmålet er om vi ser mønstre av dette i lærernes bruk. Når vi ser på deres bruk, får vi et litt annet bilde. Lærerne brukte Teams som et enkelt kommunikasjons- og fillagringssystem hvor man lagret undervisningsopplegg og sendte beskjeder til elevene. Det viste begrenset bruk, og kanskje ikke avanserte måter å samarbeide på. I praksis var det altså et uutnyttet potensial, og man hadde muligheter til å kunne fornye pedagogiske praksiser, slik at teknologien kunne innlemmes bedre i lærernes pedagogiske praksis.

I samarbeidet mellom lærerne og lærerutdanneren ble lærerne utfordret til å tenke nytt i sin bruk av Teams. Først og fremst ble de utfordret til å utvikle mer digitale undervisningsopplegg hvor teknologien understøtter pedagogisk praksis enn den allerede gjorde. De ble blant annet utfordret til å foreta, eller gjøre justeringer i hvordan de normalt brukte Teams. Med andre ord, de skulle foreta mer avanserte tilpasninger, enn at det kun ble et lagringssted. Dette arbeidet bestod av å bruke flere funksjonaliteter og innlemme pedagogisk praksis i dem. I første rekke utforsket og kartla lærerne og lærerutdannerne funksjonalitetene som fantes i Teams. Disse ble heller forstått som små byggeklosser som hadde stort pedagogisk mulighetsrom. Enkelte funksjonaliteter kunne tilpasses og understøtte ulike pedagogiske praksiser som er vanlige i lærerens hverdag. For eksempel, noen lærere ble utfordret til å bruke videofunksjonalitet som del av vurderingsarbeidet. Noen elever fikk i oppgave å diskutere et tema og ta denne opp og levere den inn som lærerne skulle vurdere. Andre lærere tilrettela slik at elever brukte private kanaler i Teams til å samarbeide seg imellom på en oppgave. I tillegg var det noen lærere som undersøkte mulighetene for hvordan man kunne bruke Teams og tilhørende programvare for å få til omvendt klasserom. Med andre ord, ved å sette søkelys på hvordan Teams kunne innlemmes og tilpasses i mye sterkere grad, utviklet man både digital kompetanse og fikk til digitale undervisningsopplegg. Det er var tegn på domestisering av teknologi gjennom å ytterligere tilpasse en samarbeidsteknologi til lærernes pedagogiske praksis.

Litteartur

Brynildsen, S., & Haugsbakken, H. (2023). An agentic perspective on teachers’ enactment of professional digital competence. Digital Culture & Education, 14(4), 53–69.