Profesjonsfellesskap og betydningen av den uformelle organisasjonen

Kunnskapsdepartementet skriver tydelig om behovet for profesjonelt samarbeid i styringsdokumentene som førte til LK20:

Nøkkelen til å utvikle kvaliteten på opplæringen er det profesjonelle lagarbeidet på skolene. Det vil blant annet si samarbeid på tvers av fag om grunnleggende ferdigheter, tverrfaglige temaer, læringsstrategier, og sosial kompetanse. Det er godt dokumentert at det er læreren som er den viktigste for elevenes læring. Samtidig er det også slik at godt fungerende skoler med gode resultater er preget av et sterkt samarbeid og en kollektiv kultur (Meld. St. 28 (2015-2016), s.24).

Dette sterke samarbeidet og den kollektive kulturen kan også tolkes som profesjonsfellesskap. Fra overordnet del i LK20 blir det beskrevet at skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videre utvikler sin praksis. De utdyper dette i denne videoen:

Profesjonsfellesskap innenfra

Fra videoen ovenfor beskriver Stangeland hvordan profesjonalisering skjer både innenfra og ovenfra. Uformelle profesjonsfellesskap kan ha stor betydning for spredning av kunnskap innad i organisasjonen og bidra med å løse problemer (Irgens, 2021). Kjennetegnet ved uformelle profesjonsfellesskap er at de vokser frem basert på egeninteresse hos deltakerne. Tar vi et eksempel fra bruk av digitale verktøy så kan en lærer som har oppdaget og tatt i bruk en spesiell app dele dette med sine kollegaer og videre spre seg i uformelle settinger. Spredning av erfaring og kunnskap blir i utgangspunktet definert som positivt, men kan også bli sett på som et problem (2021, s. 174). Praksisen som blir delt kan være utenfor eller imot forhåndsdefinerte standarder i organisasjonen. Bruker vi eksempelet fra tidligere så kan appen være utenfor det standard appbiblioteket som er bestemt av kommunen eller at den henter inn elevopplysninger uten å ha avtale om dette (databehandleravtale). De fleste skoleledere vil argumentere for at uformelle profesjonsfellesskap er positivt for kompetanseutvikling og spredning av verdifull kunnskap.

Hva kjennetegner profesjonelle læringsfellesskap?

Fra tusenårsskiftet har kompetanseutvikling i skolen basert seg i større grad på samarbeid om profesjonsutviklingen hos lærerne (Irgens, 2021, s. 175). Begrepet profesjonelle læringsfellesskap (PLF) har blitt brukt for å beskrive denne kollektive læringsprosessen. Et PLF kan opptre på mange ulike måter, men det er noen kjennetegn som ofte er felles (s. 175):

en gruppe, som
møtes jevnlig (ikke bare sporadisk), der
alle tar ansvar og engasjerer seg og
deler erfaringer fra egen praksis på en
kritisk (men ikke dermed kritiserende) undersøkende måte for å
analysere og forbedre egen praksis.

PLF oppstod som et motsvar til den lange tradisjonen med privatpraktiserende lærere der lærernes autonomi satt i hovedsetet. Kjennetegn ved slik praksis er lærere som driver egen undervisning isolert fra andre og dermed har stor frihet til egen praksis, lite samarbeid mellom lærere ettersom dette sees på som å kontrollere, problemer holdes for seg selv og lærere som ber om hjelp blir sett på som inkompetente, undervisningsopplegg blir ikke delt fordi de ikke vil bli fremstilt som skrytepaver eller at andre skal bruke deres idéer.

Skoleledere som ønsker å utvikle profesjonell kollektiv kunnskap vil møte på dilemmaer mellom internasjonale ideer om resultatstyring og kontroll på den ene siden og ønsket om norske idealer om samarbeidslæring og tillitt på den andre siden (Aas & Paulsen, 2022). Kritikerne av PLF mener at oppmerksomheten kan flyttes mot resultatstyring, regler og kontroll. I slike tilfeller vil det handle om et styringsfellesskap fremfor et læringsfellesskap. Irgens (2021) argumenterer for at dersom endring og utvikling gjennom PLF skal lykkes så må det være tilstrekkelig styring og tilrettelegging. Det må verken være for lite eller for mye struktur, men det skal legge til rette for at deltakerne skal ha fokus på læring og forbedring.

Kilder

Aas, M. & Paulsen, J. M. (2022). Ledelse i fremtidens skole (2. utgave. utg.). Fagbokforlaget.

Irgens, E. J. (2021). Profesjon og organisasjon : en bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem (2. utgave. utg.). Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – fordypning – forståelse : en fornyelse av Kunnskapsløftet (Bd. nr 28(2015-2016)). Departementet.