Før du leser/lytter

Du skal nå lese artikkelen Institutional Isomorphism and Collective Rationality in Organizational Fields skrevet av DiMaggio og Powell

Litt om artikkelen

Artikkelen av DiMaggio og Powell er en sentral tekst i nyinstitusjonalisme. I korte trekk prøver DiMaggio og Powell å teoretisere og videreutvikle ideen om institusjonell isomorfisme, og de beskriver hvordan denne prosessen skjer. Institusjonell isomorfisme er et begrep som prøver å forklare hvorfor organisasjoner blir så like hverandre. Spørsmålet blir hvordan dette foregår i praksis. Det skjer gjennom noen konkrete dynamikker og mekanismer hvor organisasjoner hovedsakelig lar seg enten påvirke av andre organisasjoner eller tilpasser seg andre som de samhandler med. Tilpasninger foregår gjennom at organisasjoner modellerer seg etter andre organisasjoner. Det kan for eksempel skje gjennom å ta i bruk samme type teknologi, rammeverk eller strategier. Institusjonell isomorfisme, som vi også kan kalle en organisasjons tilpasningsstrategier, kan være en forklaringsmodell som beskriver hvordan strategier og teknologier spres og tilpasses, hvordan organisasjoner prøver å hevde legitimitet, eller det kan forklare hvordan organisasjoner skal overleve på sikt. Ha det gjerne i tankene når du leser artikkelen.

Hovedfokus

Ha følgende spørsmål i tankene når du leser/lytter:

Kjenner du til eksempler på hvordan skoler ser til andre skoler og tilpasser seg eller modellerer etter dem? Hvilke kjennetegn vil du trekke frem i denne prosessen?
Dersom noen skoler får en dominerende og viktig status i digitalisering av skolen, hva er det de gjør som gjør at de har fått denne statusen? Vil du kalle det for isomorfisme? Hvorfor det?
Hvor mener du at det er viktige begreper og definisjoner som trekkes frem i teksten?

Litteratur

DiMaggio, P., & Powell , W. W. (1983). The Iron Cage Revisited - Institutional Isomorphism and Collective Rationality in Organizational Fields. American Sociological Review, 48(2), 147-160.