Microsoft sine to nye verktøy som kanskje bare er begynnelsen på fremtidens digitale verktøy som potensielt kan endre måten vi driver leseopplæring på. Her gir kunstig intelligens tilbakemelding på elevenes lesing. Det ene verktøyet heter Leseveileder (Reading Coach) og finnes i engasjerende leser og det andre verktøyet heter Lesefremdrift (Reading Progress på engelsk), og er innebygd i Microsoft Teams.

I utgangspunktet er dette samme verktøy med to ulike bruksområder. Leseveileder er elev/foreldrestyrt og Leseveileder er lærerstyrt. Her kommer en kort repetisjon da da vi har gått gjennom disser verktøyene i Modul 6 Digitalt vurderingsarbeid og kapittel 6.9

Hva er Lesefremdrift?

Lesefremdrift bruker kunstig intelligens til å analysere leseavkodingen på individnivå. I videoen viser Magnus hvordan du bruker Lesefremdrift i oppgaveverktøyet i Teams.

Leseveileder (Reading Coach) - Lesetrening tilpasset enkelteleven.

Reading Coach er et nytt spennende verktøy som genererer individualisert lesetrening basert på feil gjort i Leseveileder. Her brukes kunstig intelligens for å analysere og tilby individuelt tilpasset lesetrening. Denne aktiviteten styres enten av eleven selv eller av foreldre (eller lærer)

Et nytt verktøy for både lærer og elev

Retorikken om bruk av kunstig intelligens i opplæringen, kan ofte bli preget av en oppfatning om at denne nye teknologien skal erstatte deler av lærerens virke i opplæringssituasjonen. Men her er det viktig for oss å understreke at når vi hevder at nye verktøy som Lesefremdrift kan endre leseopplæringen i skolen, er det med en overbevisning om at god bruk av denne teknologien forutsetter læreren. Med dette mener vi en lærer som med utgangspunkt i klassens og enkeltelevens behov styrer:

Utformingen av oppgaven: Hvilken tekst er det elevene skal lese? Skal de lese med kamera av eller på? Hvor mange forsøk skal de få? Hvordan stille inn de ulike funksjonene f.eks. "Pronunciation sensitivity" eller mulighet for poenggiving, slik at verktøyet støtter en positiv utvikling og bygger selvtillit i lesingen?
Hensiktsmessig og læringsfremmende bruk av verktøyet: Hvor ofte skal det brukes? Skal det primært brukes i klasserommet, i forbindelse med lekser, kun av enkeltelever som trenger ekstra støtte eller av hele klassen som en felles lesestrategi? Hvilke funksjoner eller resultater i rapporten skal det legges vekt på og hvordan skal dette formidles til elevene slik at de forstår tilbakemeldingene? Skal foreldrene involveres eller til og med få opplæring i verktøyet?
Læringsutbyttet: Hva er det læreren og eleven skal lære av alle disse ulike innholdselementene fra enkeltelevens detaljerte rapport til mulighetene for læringsanalyse over tid?

Hva kan dette fortelle oss om fremtidig bruk av teknologi i leseopplæringen?

Dette er et komplekst spørsmål som krever større plass enn vi har her, men som en punktvis oppsummering kan man si at noen tydelige kjennetegn gjør seg gjeldende:

Adaptivt - Opplæringssituasjonen skal kunne i mye større grad tilpasses enkelteleven
Aktiviserende - Istedenfor en ren opplesning av teksten, eller klikking på enkeltord i teksten, er det her elevens eget lyd-/videoopptak som er utgangspunktet for funksjonaliteten
Fokus på avkoding - Verktøyet har mye mer fokus på den tekniske delen av lesing: avkoding, enn den språkmessige delen: forståelse. Her ligger det et stort potensial for fremtidig funksjonalitet.
Læringsanalyse - Verktøyene programmeres til å kunne gi et detaljert analytisk innblikk i resultater over en lengre tidsperiode
Fra spesialpedagogikk til "universell pedagogikk"? Med dette tenker vi på at et verktøy som så tydelig kan brukes til å støtte opplæringen til enkeltelever med lesevansker, tydelig lanseres som et verktøy som alle elever uansett behov vil kunne få et godt læringsutbytte av.

Vil du vite mer om Lesefremdrift? Gå til denne ressurssiden hos Microsoft Norge.