Samskriving kan gjøres synkront og asynkront. Synkront betyr at du kan skrive i samme dokument som andre på samme tid - og dere kan se endringene andre gjør i dokumentet. Asynkront betyr at dere kan jobbe i samme dokument, selv om dere ikke arbeider der samtidig. Det eneste som du er avhengig av er at dere som skal delta har tilgang til Internett - geografisk plassering har ingen betydning.

Samskriving har en rekke fordeler, f.eks. hvis flere skal produsere en tekst sammen eller dere holder på med en idedugnad. Vanligvis løser man slike oppgaver ellers ved å f.eks. sende e-post fram og tilbake. Noe som kan skape utfordringer i forhold til hvilken versjon som egentlig er den korrekte - og man er avhengig av å vente på å få dokumentet og sende det fra seg igjen. Andre sender hvert sitt utkast som skal settes sammen til et felles dokument. Begge disse metodene er lite effektive og praktiske.

Gjennom samskriving kan man arbeide med prosessorientert skriving, hvor man gir hverandre tilbakemeldinger etterhvert som teksten utvikler seg - slik at man kan revidere fortløpende.

I et samskrivingsdokument kan mange delta samtidig så lenge de har nettadresse (URL) til dokumentet de skal skrive i. Noen typer samskrivingsdokumenter finnes i tjenester som Google Docs, Word og OneNote. Det vanlige her er at man gir en delingslenke til bestemte personer, men man kan også gi en lenke som er åpen for alle som har lenken.

Felles for slike dokumenter er at alle kan skrive og redigere. Det betyr også at de kan slette eller endre hva andre har skrevet. Man må derfor ha noen kjøreregler for hvordan man skal jobbe i dokumentene, f.eks. at man ikke uten videre skal slette andre sitt innhold. At man skal bruke kommentarfunksjon eller merke tekst i egen farge slik at man kan se hvem som har gjort hva eller bruke funksjon "spor endringer" - slik at man kan gå tilbake og se hva som har skjedd. Siden nettsiden er tilgjengelig for alle som har nettadressen skal det ikke skrives sensitiv informasjon i slike dokumenter.

Samskriving er en veldig god samarbeidsteknikk, men det er noen svært tydelige ulikheter mellom det å skrive tekster som tradisjonelt sendes rundt i gruppen og så settes sammen, og en tekst som samskrives. Samskriving kan oppleves som svært direkte og kan være følelsesmessig problematisk før man venner seg til den direkte måten å jobbe på. Det er ikke bare å sette seg ned å begynne og skrive sammen. En liten prat i klassen kan være på sin plass først. Det er ofte mange følelser i sving når elever må rette på hverandres tekster. Klassen må komme til enighet om at det er greit å rette på hverandre – at det er teksten som blir rettet på, og ikke personen. Elevene må klare å skille tekst og person. I skolesammenheng er det alltid en form for hierarki internt i en klasse eller gruppe, og gruppemekanismer slår inn på mange måter. Vi har vel alle kjent på hvordan det er å få rettet en oppgave eller et produkt vi har laget. Det er en følelsesmessig belastning både positivt og negativt. Vi tar med oss følelser inn i det vi skaper. Det å klare å distansere seg selv fra det vi skaper, er en øvelse.

Wiki og blogg regnes stort sett som publiseringsverktøy, men disse åpner også for samarbeid – men på en annen måte enn samskrivingsdokumenter.

Samskriving kan også knyttes mot dybdelæring og samarbeid: Bilde av en tekst som handler om bl.a. samskriving.

I modul 1 - Digitale Notater stiftet vi bekjentskap med to gode samarbeidsverktøy "Microsoft OneNote" og tankekart. Du kan lese mer forskjellig samskrivings tankekartverktøy på nett her. Samskriving i OneNote forutsetter at Notatboka du ønsker å samskriving i er lagret på skytjenesten "OneDrive" hos Microsoft og delt for samskriving.

Nå vil vi at du skal prøve ut hvordan Google Dokumenter (oppgave 3) og Word Online (oppgave 4) fungerer i praksis. Dette er to gode samskrivingsverktøy.