4.3.1 Overvåkingskameraer og ansiktsgjenkjenning
Såkalte smarte overvåkningskameraer (kalt iQ) har mange spennende muligheter. De kan gjennom å gjenkjenne ansiktet ditt automatisk låse opp døra til huset ditt, eller logge på din personlige profil på tjenester som Netflix eller Spotify. Er kamera plassert utendørs kan det gi deg melding om noen ukjente dukker opp på dørstokken din – enten du er hjemme eller ikke. Slike kameraer må ha høy oppløsning og god kontrast hvis ansiktet ditt skal kunne gjenkjennes, på samme måte som man gjenkjenner fingeravtrykk.
Men denne teknologien gir også noen muligheter som mange synes er skremmende. Selv om man ikke er så oppmerksom på det, så er det en kjensgjerning at byer og stater bruker overvåkningskameraer med ansiktsgjenkjenning til å gjenkjenne ansikter på ettersøkte personer på offentlige steder, og stadig oftere også i det private rom. Denne identifiseringen skjer i sanntid, og ettersøkte kan pågripes når de oppdages av et overvåkningskamera. Dette synes mange er greit for å pågripe terrorister, men problemet er at vi ikke har noen form for kontroll over hva denne overvåkningen brukes til. Man kan for eksempel tenke seg at når man i passkontroll blir tatt bilde av, så blir disse bildene lagret i en database slik at man kan avdekke det dersom noen har stjålet passet ditt og byttet ut bildet. I etterretningsverden finnes det et bredt internasjonalt samarbeid, og det er sannsynlig at databaser med bilder av ettersøkte personer deles på verdensbasis. Vi har ikke kontroll på hvordan fremmede makter bruker denne informasjonen, og jo mindre demokratisk et land er, desto større er sannsynligheten for at denne type teknologi brukes til å kontrollere og overvåke befolkningen. Dette har de blant annet satt i gang forsøk med i Kina. Der vil man overvåke hvordan innbyggerne oppfører seg, og gi dem “sosiale poeng” som har stor betydning for den enkelte. Hvis du for eksempel blir tatt i å gå på rødt lys kan det føre til at du ikke får lov til å reise med fly eller ta den utdanningen du ønsker. Kina har også et forsøk med “sosial kreditt”, hvor du får se hva menneskene rundt deg har i gjeld.
En kanskje enda mer skremmende tanke er “smarte våpen”. Der kan ansiktsgjenkjenning føre til at disse våpnene kan ramme en bestemt gruppe mennesker, for eksempel basert på etnisitet.
(Datatilsynet kaller dette for) Intelligent videoanalyse
"Intelligent Video Analytics (IVA)" er teknologi som automatisk analyserer innhold fra overvåkingskameraer. Videoanalysen kan blant annet kartlegge hva slags objekter som er i bildet, utløse alarmer basert på hvor og hvordan objektene beveger seg, og gjenkjenne ansikter. Dette kan for eksempel brukes til å oppdage når noen klatrer over et gjerde eller fjerner en verdifull gjenstand, telle mennesker eller analysere bevegelser i butikker og på offentlige steder.
Enkelt sagt bygger videoanalyse på å tolke endringer fra bilde til bilde, altså endringer i bildepiksler i en strøm av bilder. Videoanalyse baseres på forskjellige sett av matematiske regler, algoritmer. Analysen kan gjøres i lagrede opptak eller i selve overvåkingskameraet, som nå ofte har prosesseringskraft og programvare. Gjennom videoanalysen lages det metadata, altså data om hva som finnes eller hva som skjer i bildene. Typiske metadata om objektene er farger, retning, fart og størrelse, og om objektet er et kjøretøy eller et menneske. Disse metadataene kan søkes i.
Tidligere var det nødvendig med et menneske til å se gjennom overvåkingsmaterialet for å i det hele tatt kunne nyttiggjøre seg innholdet. Med intelligent videoanalyse er altså ikke dette lenger nødvendig.
Ordet "intelligent" kan være misvisende, siden det ikke er snakk om kunstig intelligens, men heller noe som skjer automatisk. Det brukes for øvrig flere begreper på teknologien. "Video Content Analytics (VCA)" og "Video Analytics (VA)" brukes forholdvis synonymt.
Kilde: Datatilsynet. Du kan lese mer her: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/veiledere/sporing-i-det-offentlige-rom/intelligent-videoanalyse/