Didaktikk med moderne teknologi

Det tydeliggjøres i moderne pedagogikk og fagfornyelsen at det er en endring i hva som skal læres på skolen, og måten det skal læres på (Engen, 2020). Dette er naturlig, da samfunnet, arbeidslivet og teknologien stadig utvikler seg. Utdanningsinstitusjonenes oppgave er dermed å utdanne elever til å håndtere et samfunns- og arbeidsliv vi ikke vet hvordan ser ut. Sentralt for læring i det 21. århundre blir derfor samhandling, teknologi, kreativitet og faglig dybdeforståelse (Kunnskapsdepartementet, 2016). For å imøtekomme utviklingen “trenger vi barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative” (Udir, 2018), som videre er grunnen til at fagene fornyes, og at nye undervisningsmetoder introduseres i skolen. Dette har innvirkning på lærerrollen, som går fra å være formidler til å tiltre en større rolle som tilrettelegger for den produserende og samarbeidende eleven, på tvers av fag og teknologi. Dette er noe som revidering av læreplan, Fagfornyelsen, tar opp som tematikk.

Utviklinger endrer nødvendigvis ikke hvordan mennesker lærer, men måten vi lærer på og hvordan kunnskap kommuniseres og anvendes. Det er en økende trend i norske skoler at klasserommene har 1:1-dekning med enheter, ved at elevene har hver sin PC, Chromebook eller nettbrett som arbeidsverktøy. Implementering av digitale løsninger bør skje på fagets premisser med et tydelig positivt bidrag til undervisningen. En implementeringsstrategi bør også være til stede på skoler som innfører nye digitale løsninger i klasserommet, samt at lærerutdanningen forbereder studentene på didaktisk bruk av tilgjengelig teknologi i norske klasserom (Engen, 2020). Fremover er det derfor viktig at lærere ser gode pedagogiske muligheter med digitale verktøy – da læreren selvfølgelig er den viktigste innsatsfaktoren for å oppnå bedre læring.

Organisere framdrift i undervisningen

Ved å introdusere teknologi i klasserommet bør læreren ha et bevisst forhold til den didaktiske tilnærmingen. Elevenes enheter utvider kunnskapstilgjengeligheten, og det de bruker som et læringsverktøy, har de også tilgjengelig utenfor skolen. Digitale verktøy som blir brukt i klasserommet, bør derfor ha en funksjon som bidrar til at elevene er aktive produsenter, og ikke passive konsumenter. “Det er ikke teknologien som er nøkkelen her, men lærerens digitale didaktikk og didaktiske valg i bruk av teknologi for å gi muligheter for mer åpne, konstruktive, reflekterende og kognitivt baserte samarbeidsoppgaver” (Kongsgården og Krumsvik, 2019, s. 144). Med innføring av 1:1-dekning lærer elevene tidlig å bruke digitalt utstyr som arbeidsverktøy. Samtidig er det viktig å se enhetenes rolle som en del av klasserommets infrastruktur, uten at “enhetsdekningen” fremmer individualisert elev:enhet-interaksjon. Det er læreren selv som må plassere de digitale løsningene, og implementere det der det er hensiktsmessig. Dette kan ikke nødvendigvis standardiseres, da bruken av teknologi er fleksibel og klasseromskulturer er ulike (Engen, 2020).

Klasseledelse i teknologirike omgivelser er tema i IKTPEDMOOC, som vanligvis gjennomføres på vårsemesteret.

1:>1

Fra 1:1 til 1:>1 eller også kalt en til flere er en beskrivelse der man har tilgang til flere forskjellige digitale enheter per person. I dagens klasserom har elever med seg egne digitale enheter i tillegg til enheten de får fra skolen. Læreren må ta standpunkt til hvilke enheter som skal brukes i undervisning, spesielt med tanke på personvern og bruksområder.

FIKS fra UiO forsker på digitalisering av skolen og har en oversikt over den digitale dekningen i Norges 100 største kommuner. Over halvparten av kommunene kombinerer ulike digitale enheter som gjør at elevene må bli kjent forskjellige enheter gjennom grunnskolen. Dette krever ikke bare at elevene blir kjent med den enheten den får utdelt, men også å lære seg hvilken enhet som passer best til forskjellige oppgaver.

Bilde: ChatGPT4o - Dall-E3