Åndsverkloven har en egen bestemmelse om bearbeidede verk som slår fast at den som bearbeider et verk kan få vern for denne nye bearbeidede versjonen, samtidig som den opprinnelige opphavsmannen fremdeles har vernet av sitt verk i behold. Opphavsmannen til det nye bearbeidende verket kan ikke opphavsrettslig råde over dette bearbeidede verket uten samtykke fra innehaveren av opphavsretten til det originale verket. Den "nye" opphavsmannen får kun en selvstendig rett når endringene er så omfattende at det nye verket fremstår som et eget selvstendig verk. En ren sammenstilling, eller såkalt ”mash-up”, av flere originale verk kan neppe sies å være en slik omfattende bearbeiding og endring.

Man kan altså bli erstatningsansvarlig hvis man lenker til ulovlig materiale og medvirker til opphavsrettskrenkelser.

Napster.no-saken er et eksempel på erstatningsansvar for ulovlig lenking. I Napster.no-saken lenket nettstedet napster.no til musikk som var ulovlig lastet opp og delt via forskjellige nettsider. Saken omhandler ikke programvaren Napster for peer-to-peer fildeling, nettstedet benyttet bare samme navn som programvaren. Høyesterett kom til at eieren av napster.no var erstatningsansvarlig da han hadde medvirket til opphavsrettskrenkelse som følge av lenkingen. Høyesterett begrunnet dette blant annet med at "Lenkingen [på napster.no] har forsterket virkningen av opplasternes handlinger ved å øke tilgjengeligheten til musikken" og at "formålet med napster.no var nettopp å gi andre tilgang til denne musikken".

Saken om Max Manus-piraten blir hyppig nevnt i forarbeidene til de nye endringene i Åndsverkloven i fjor. I denne saken ble en IP-adresse, som spredte filmen Max Manus på Internett, koblet til en 20-åring i Rogaland, etter dom fra Høyesterett. Rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene.

For å bli erstatningsansvarlig må en i denne sammenheng ha handlet "uforsvarlig", "lastverdig" eller liknende. Den som ikke burde kjenne til at han lenker til materiale som er ulovlig delt vil i utgangspunktet ikke bli erstatningsansvarlig.

Det som er viktig her er at Åndsverkloven ikke skiller mellom åpne og lukkede kretser, men mellom det private og det offentlige området. Så bruk innen en lukket krets kan være privat, forutsatt at det er en nær relasjon, et vennskapsforhold mellom alle som har tilgang til webområdet. Tilgangen må være passordbeskyttet.

I brukervilkårene til YouTube aksepterer du videreformidling, men det garanterer ikke at den som lastet opp materialet hadde rettighetene til å gjøre det. De som laster opp ulovlig materiale, altså innhold de ikke eier, risikerer å få sin YouTube-konto slettet og kan ikke laste opp mer materiale til sidene. Det er nettopp det som skiller tjenester som YouTube og Google fra andre ulovlige nettsteder som PirateBay (som også lenker til mye både lovlig og ulovlig materiale), at de faktisk har tiltak mot opphavsrettskrenkelser.

Det ligger også betalingsinnhold på YouTube. Det er egne vilkår for bruk av innhold det må betales for. Dette innholdet er til privat ikke-kommersiell bruk.

Man har YouTube EDU hvor mange universiteter har sine kanaler– Khan Academy er veldig kjent og har over 3900 filmer om mange tema og fagområder.

Kopinoravtalen

Kopinoravtalen gir utvidede rettigheter rundt hva man lovlig kan kopiere til utdanningsformål.

KI generert (ChatGPT4) oppsumering av videoen over:

Marit Luca, en lærer ved Os skole i Halden, deler sin erfaring med å utvikle et digitalt læremiddel om en bydel i Halden. Hun ønsker å gi elevene en sterk identitet knyttet til deres bosted ved å lære dem om området. Marit har funnet bilder og artikler som hun vil bruke som kilder, men er usikker på reglene rundt opphavsrett og lovlig bruk av materiale.

Hun forklarer at opphavsrett gir skaperne av åndsverk rett til å bestemme over sine verk, og at bruk av disse verkene ofte krever avtaler med opphaverne, noe som kan være tidkrevende. For å gjøre dette enklere har skolen en avtale med Kopinor, som tillater lærere å kopiere tekst, noter og bilder til supplement i undervisningen. Med avtalen kan lærere skanne og kopiere inntil 15% av en bok, laste ned materiale fra internett og dele det internt i skolen. Deling på åpne nettsider krever imidlertid særskilt klarering.

Marit understreker viktigheten av å oppgi kildene og navnene på opphaverne ved bruk av materiale. Vedlagene fra Kopinor-avtalen fordeles til ulike medlemsorganisasjoner og brukes blant annet til stipender for forfattere, journalister, fotografer og komponister. Dette gir skoler tilgang til åndsverk samtidig som skaperne får betalt, noe som fremmer videre produksjon av nye verk.

Gjennom denne prosessen har Marit blitt tryggere på reglene om lovlig kopiering, noe som gir henne større frihet i å lage undervisningsopplegg for elevene.

Kopiering av tekst, bilder og noter

Egentlig skal man spørre om lov før man bruker noen andres åndsverk, men Åndsverkloven (åvl) inneholder bestemmelser om avtalelisens. En avtalelisens er en avtale om opphavsrett som ved lov gis utvidet rekkevidde. Dette betyr at brukere av åndsverk kan henvende seg til én motpart, og fremforhandle én avtale som dekker alle åndsverk på ett område. Det spesielle med avtalelisensen er at den også omfatter verk skapt av opphavere som ikke er medlemmer i organisasjonen som inngår avtalen. Det at ikke-medlemmer bindes av avtalen, er bakgrunnen for at ordningen må ha hjemmel i lov, og det er dette elementet som gjør at avtalelisens skiller seg fra en vanlig lisensavtale.

Grunn- og videregående skoler, høgskoler og universiteter har alle kopieringsavtale med Kopinor. Det gjør at skolene har en utvidet rettighet utover opphavsretten, men kopiering etter avtalene kan bare skje til intern bruk og undervisning. Kopinor har, enkelt sagt, "spurt" opphaveren for oss, slik at vi kan bruke hans/hennes åndsverk i undervisningen.

Kopinoravtalen gir adgang til å

kopiere og skanne inn fra bøker, aviser, tidsskrifter, noter (innenfor grensene nedenfor)
lagre og ta utskrift av digitalt materiale for eksempel hentet fra internett (innenfor grensene av brukervilkårene til nettstedet)
gjøre tilgjengelig materiale i den enkelte skoles lukkede digitale samhandlingsplattformer
sende e-post med materiale til ansatte, elever, foresatte o.l.
bruke digitalt materiale på skjerm og elektroniske tavler

Innenfor Kopinor-avtalen har studenter lov til å

(OBS: kan endres. Forhandlinger pågår for UH-sektoren.)

kopiere inntil 15 % av sidetallet fra bøker per emne per semester (utenom kompendier, likevel et helt kapittel eller lignende avsnitt, en hel novelle eller en hel scene fra et skuespill)
kopiere fra et enkelt nummer av vitenskapelige tidsskrifter (inntil én artikkel per emne per semester)
kopiere fra aviser, allmenne tidsskrifter osv. uten omfangsbegrensninger
kopiere materiale lagt ut på åpne internettsider og for brosjyrer og andre publikasjoner bestemt for gratis distribusjon, men lisensvilkår på nettsider kan sette begrensninger

Innenfor Kopinor-avtalen har ansatte lov til å

(OBS: kan endres. Forhandlinger pågår for UH-sektoren.)

kopiere inntil 15 % av sidetallet fra bøker, likevel et helt kapittel eller lignende avsnitt, en hel novelle eller en hel scene fra et skuespill
kopiere fra vitenskapelige tidsskrifter (fra et enkelt nummer): inntil én artikkel
kopiere fra aviser, allmenne tidsskrifter osv.: Det kan kopieres uten omfangsbegrensninger – dette gjelder også for materiale lagt ut på åpne internettsider og for brosjyrer og andre publikasjoner bestemt for gratis distribusjon, men lisensvilkår på nettsider kan sette begrensninger.

For grunnskolen gjelder følgende regler innenfor Kopinoravtalen:

fra bøker: inntil 15 % av sidetallet, men likevel en hel novelle eller et helt kapittel eller lignende avsnitt
fra bøker o.l. som ikke lenger er å få i handelen eller direkte fra utgiver: inntil 30 %
fra enkeltnoter og notesamlinger: inntil 15 %, men ikke mer enn 10 sider. Det kan likevel kopieres en hel sats når publikasjonen er på minst 12 sider
fra vitenskapelige tidsskrifter: inntil to artikler fra samme nummer, men ikke mer enn 25 % av sidetallet
fra aviser, ukeblader, tidsskrifter osv., samt fra materiale som lovlig er lagt ut på åpne internettsider og fra brosjyrer og andre publikasjoner bestemt for gratis distribusjon, kan det kopieres uten omfangsbegrensninger

- I skole-/undervisningssammenheng går det et skille mellom fremføring av musikk ved undervisning og fremføring av musikk utenfor undervisning.
- Uten noen spesiell avtale kan du spille av musikk fra CD, MP3 eller liknende ved undervisning.
  Se åvl 21
- Med NORWACO- avtale kan du gjøre opptak fra tv-program fra bl.a. NRK1, NRK2 og NRK3, unntatt filmverk som er bestemt for annen bruk enn kringkasting (spillefilm) og filmverk som er i handelen eller til utleie.
- Med TONO- og GRAMO- avtale kan du
  - Spille av musikk, CDer, selv om det ikke er i undervisning
  - Kopiere musikk til bruk i undervisning
  - Du kan ikke kopiere eksemplarer til elevene og du kan ikke kopiere eller publisere musikk på internett eller i læringsplattformen uten tillatelse.

Flere universiteter og høgskoler har en mønsteravtale med Bono om digital utnyttelse av kunstverk. Grunn- og videregående skoler har ikke en slik avtale.

Når det gjelder strømmetjenester som Wimp, Spotify, Netflix, så tilbyr de tjenester til privatpersoner til ikke-kommersielt bruk. Ifølge vilkårene i Spotifys brukeravtale så inngår de f.eks. kun avtaler med privatpersoner og ikke med skoler eller andre typer private eller offentlige virksomheter. Per i dag praktiseres åndsverkloven slik at en underviser i grunnskolen og i videregående skole kan spille sin egen private musikk for sin klasse uten at rettighetene klareres, når en slik bruk kan sies å være innenfor det private området. Det er imidlertid uklart om en lærer kan bruke sitt Spotify-abonnement på skolen siden en slik bruk kan være i strid med brukeravtalen med Spotify. I praksis kan man si at det å spille av sin spilleliste med julemusikk går greit i klasserommet, men ikke i skolens kantine.

Rettighetsorganisasjonene Bono, Kopinor, Lino, Norwaco, Tono, Fono og Gramo har gått sammen i Foreningen Clara. Formålet med foreningen er å spre informasjon til allmennheten og relevante brukere om opphavsrett og bidra til å lette klareringen av rettigheter til bruk av vernede åndsverk. Foreningen har blant annet skapt nettstedet clara.no. som er en informasjonssentral om opphavsrett og klarering. På Clara finner du mer om bruk av verk i skolen.

Bilde: ChatGPT4o-Dall-E3