Lesing og skriving er to grunnleggende ferdigheter i dagens samfunn, og pekes også på som 2 av 5 grunnleggende ferdigheter i fagene. Lesing er spesielt viktig for å tilegne seg kunnskap i alle fag, og de som leser dårlig eller har utfordringer med lesingen vil derfor raskt kunne henge etter i sin faglige utvikling. Det er derfor viktig å sette inn passende tiltak på et tidlig tidspunkt, slik at ikke læringsgapet blir for stort. Bruk av teknologi gjør at de som har vansker med å kunne lese eller skrive i tradisjonell forstand, likevel kan tilegne seg eller formidle kunnskap.

Tradisjonell lesing og skriving har i mange år vært den viktigste måten å formidle kunnskap på. Her finner du ressurser om tilrettelegging av lesing og skriving med støtte i teknologi.

Lesing

Lesing er definert som avkoding x forståelse. Denne videoen forklarer sammenhengen mellom avkoding og forståelse.

Avkoding

Avkoding er den tekniske delen av lesingen der du knytter bokstavlyden (fonemet) til bokstavtegnet. Dysleksi er knyttet opp mot avkodingsvansker, og en med dysleksi har ofte vansker med:

å huske hvilken lyd som hører til bokstaven
å analysere enkeltlyder i ord
å trekke lyder sammen til ord
å stave ord riktig

I digitale tekster kan en talesyntese hjelpe til med avkoding, fordi den leser teksten høyt. Leseren kan konsentrere seg om innholdet i teksten og dermed økes muligheten for læring. Talesyntese kommer vi nærmere tilbake til senere i modulen, men vi har tilrettelagt for talesyntese også her i Canvas gjennom å bruke Engasjerende leser. Trykk gjerne på knappen i øverste høyre hjørne på denne nettsiden for å prøve Engasjerende leser selv. For at talesyntese skal kunne brukes effektivt er det viktig at innholdet på nettsidene er universelt utformet, slik at det blir en naturlig flyt i hva som leses opp og i hvilken rekkefølge.

Les mer om talesyntese

Støtte til leseinnlæringen

Teknologi kan støtte opp om leseinnlæringen. Noen apper kan si bokstavlyden for hver tast, slik at eleven kobler sammen bokstavlyd og bokstavsymbol - såkalt talende tastatur. Dette kan bidra til å automatisere avkodingen og øke evnen til å lytte ut og manipulere med språklyder (fonologisk bevissthet). Denne koblingen er essensiell for å knekke lesekoden. Lydstøttet skriving er noe vi kommer tilbake til senere i modulen.

Forståelse

For å skape mening i det vi leser må vi forstå ord og begreper. Forståelsen er den språkmessige siden av lesing. Personer med språkvansker har ofte begrenset ordforråd og vansker med begrepsforståelse. Samtidig er det viktig å peke på at f.eks. dysleksi ikke nødvendigvis fører til forståelsesvansker, men handler om at man må bruke for mye energi på å avkode (lese selve ordet) slik at man får mindre kapasitet til å faktisk forstå og tilegne seg nye begreper.

I arbeidet med å tilegne seg ord og begreper er det viktig å ha gode læringsstrategier. Gode arbeidsverktøy i dette arbeidet kan være tankekart, skriverammer, elektroniske oppslagsverk og ordbøker. Verktøyene kan gi støtte som:

er tilpasset elevens læringsbehov
kompenserer for manglende ferdigheter
gir raskere og mer effektiv arbeidsflyt

Les mer om leseforståelse og læringsstrategier her

Skriving

Skriving er definert som innkoding x formidling. Denne videoen forklarer sammenhengen mellom innkoding og formidling.

Innkoding

Innkoding er den tekniske delen av skrivingen. For å kompensere for vansker med innkoding finnes det skrivestøtteprogram og dikteringsmuligheter. Skrivestøtte gir blant annet auditiv støtte og hjelp til rettskriving. Ved diktering snakker du inn det du vil skrive, så gjør talegjenkjenningsprogrammet talen om til skrift. Dette kan være en stor hjelp for de som strever med skrivingen.

Formidling

Skriving handler først og fremst om å fortelle noe. Når det er vanskelig å skrive er det viktig at læreren legger til rette for at elevene også kan formidle på andre måter enn med tekst. Det å bruke video, bilder, lyd og grafikk gir elever med skrivevansker mulighet til å vise hva de kan. Mange elever med lese/skrivevansker bruker for mye energi og tid på å skrive ordene, men uten å få tid til faktisk å få formidlet alt det de kan. Dette kan føre til at de får dårligere karakterer enn hva deres faglige kompetanse tilsier - eller at elevene har som strategi å skrive så lite som mulig fordi det oppfattes som svært krevende. Man kan gjerne se at tekstene bærer preg av korte setninger, mangler ofte en "rød tråd" og at faginnhold blir beskrevet overfladisk.

Les mer om formidling

Lesing, skriving, teknologi og psykisk helse

Her kan du se et webinar fra SPOT 2018 med Emma Lindeblad om "Lesing, skriving, teknologi og psykisk helse". Vi synes denne videoen på en god måte setter fokus på hvordan lese-/skrivevansker kan føre til utfordringer med den psykiske helsa. Mange med slike vansker får problemer med selvbilde og selvtillit, man kan føle seg dummere enn andre eller føle at man skiller seg (negativt) ut. Enkelte elever vil derfor prøve å skjule at de har slike vansker, slik at de ikke blir stigmatisert. Det kan også føre til at man søker seg bort fra læringssituasjoner for å unngå å oppleve nederlag. For disse elevene er det derfor viktig at de gis muligheter for å få mestringsfølelse, og se at de kan få en tilnærmet normal læringssituasjon gjennom bruk av læringsstøttende teknologi tilpasset sitt behov.

Denne videoen bygger på forskning og gir mange praktiske tips. Vi har derfor valgt å sette denne som pensum, selv om den er på 40 minutter.

Hentet fra Statped - https://www.statped.no/laringsressurser/sprak-og-tale/temaside-om-digital-lese--og-skrivestotte/digital-lese--og-skrivestotte/hva-er-lesing-og-skriving/