Lesestrategier hjelper elever til å avkode og forstå tekster. Ved å prøve ut og innarbeide ulike lesestrategier over tid, kan elever finne gode strategier for å lære og lære og bedre mestre skolehverdagen.

En oversikt over ulike lesestrategier

Artikkelen Lesestrategier - En kunnskapsoversikt.pdf gir en utfyllende oversikt over ulike lesestrategier og argumenterer for at "En lesestrategi er ikke god eller dårlig i seg selv, den er god eller dårlig avhengig av hvordan den kombineres med andre lesestrategier og anvendes på ulike tekster." For å hjelpe læreren til å navigere i det store utvalget av ulike lesestrategier, blir de delt inn i tre hovedkategorier:

Memoreringsstrategier - f.eks. aktiv lytting, høytlesing, notater og nøkkelord, gjenfortelling og grafiske diagram
Fordypningsstrategier - f.eks. aktivere forkunnskaper, kontaktlesing, nærlesing og identifisere tekststrukturer
Kontrollstrategier - f.eks. Klargjøring, selvregulering, identifisere vanskelig og/eller viktige deler

Oversikten kan brukes som en nyttig verktøykasse til å hente ut ulike tilnærminger og aktiviteter som passer til ulike undervisningsopplegg og elevgrupper.

Digitale lesestrategier

Lesesenteret ved Universitet i Stavanger har utviklet en modulbasert kompetansepakke som gir en innføring i bruk av ulike digitale verktøy i leseopplæringen. Denne filmen gir en kort introduksjon av ulike lese- og skrivestrategier som egner seg til digitale læringsarenaer.

Her kan du utforske resten av kompetansepakken på nettstedet: https://sprakloyper.uis.no/: https://sprakloyper.uis.no/ungdomstrinn/vansker-med-sprak-lesing-og-skriving/lese-og-skriveteknologi

Eksempel på lesestrategi: 2slor-metoden

2slor-metoden er en leseteknikk hvor bokstavene står for;

S- Skumles (overskrifter, figurer, oppsummeringer, nøkkelord)
S- Still spørsmål
L- Les - bruk tusjemetoden
O- Oppsummer, ta notater av det du har lest
R- Repetisjon (hva har jeg lest)

S + S: Man kan tenke seg at det å bruke en leseteknikk kan sammenlignes med å reise på tur og da må man gjøre noen forberedelser. Her forbereder man seg ved å gjøre de første to punktene; skumlese og stille spørsmål til teksten. Aktuelle spørsmål som kan stilles er hva man skal få svar på i teksten eller hvorfor denne teksten er viktig.

L: Tusjemetoden handler om å markere ut i teksten hva som er viktige punkter, og å rangere punktene etter viktighet. Disse kan brukes videre i punktet oppsummer - og her kan man ta notater også gjennom å bruke grafiske organisatorer for å skaffe seg en bedre oversikt. Man kan gjøre "tusjingen" digitalt, f.eks ved hjelp av egne tjenester som PDF-expert, eller ved å "gule ut" notater i Word og i OneNote gjennom å bruke bakgrunnsfarge på bokstaver. I OneNote kan man også velge tegneverktøyet for å markere ut notater.

O + R: Et viktig poeng som blir tatt opp i videoen er at man gjennom å gjøre noe aktivt beholder konsentrasjon og oppmerksomhet. Repetisjon er også viktig fordi vi glemmer raskt. Det er viktig å minne seg selv om hva man faktisk har lest, og kanskje det også vil være til hjelp å lage en video for seg selv hvor man oppsummerer hva man har gjort og hva som er viktige punkter.

Eksempel på undervisningsopplegg: Lesestrategier for digitale tekster

Hva er egentlig forskjellen på analoge og digitale tekster? Hvordan kan jeg bli en bedre leser av digitale tekster? Dette undervisningsopplegget utviklet av NDLA (Nasjonal Digital LæringsArena) introduserer nok en lesestrategi som kan brukes på alle skriftlige tekster og er mer omfattende enn 2slor-metoden: titrinns-metoden. Selv om innholdet er rettet mot elever i den videregående skolen, finnes det flere konkrete råd og aktiviteter som kan tilpasses til andre elevgrupper. Når det gjelder digitale tekster er det viktig å ha egne strategier for disse - sammenlignet med analoge tekster:

Viktige strategier for digitale tekster

Få et overblikk over hvilke ekstra ressurser som ligger i teksten. Er det videoer eller lenker til andre artikler som kan være nyttige?
Ofte er det best å lese gjennom hele teksten før du eventuelt trykker deg inn på en lenke eller setter i gang en video.
Vær kritisk til hvilke lenker du trykker på. Trenger du informasjonen i denne lenken for å forstå det du leser? Hvis ikke, styr unna. Du kan havne langt unna temaet du skal lære noe om akkurat nå.
Vær en aktiv leser. Bruk digitale verktøy for å notere og kommentere i teksten du leser, eller bruk andre notatverktøy.
Lagre lenken til teksten du leser i notatene dine. Du kan trenge den til en kildeliste, eller om du vil lese teksten på nytt.
Ta også gjerne vare på lenker du har funnet inni teksten hvis du tenker at det kan være nyttig å se nærmere på dem i en annen sammenheng. Husk da å notere kort i hvilken sammenheng du tror teksten eller videoen vil være nyttig å lese eller se.

Kilder:

Breivik, L., Tengberg, M. & Ekstrom L. (2019) Lesestrategier - en kunnskapsoversikt. Bedre Skole nr.1 (s.62-69).

NDLA (2019) Lesestrategier for digitale tekster. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subject:1:54b1727c-2d91-4512-901c-8434e13339b4/topic:1:c84f9aad-c91f-4ce5-ad4f-f7755f45fbc6/resource:0a8ad2f0-7f29-44b8-872c-0b8a1f1125d1

Språkløyper, Lese og skriveteknologi Hentet fra: https://sprakloyper.uis.no/ungdomstrinn/vansker-med-sprak-lesing-og-skriving/lese-og-skriveteknologi