Vygotsky (1896–1934) vektla at læring skjer gjennom sosial interaksjon, og at språk er det viktigste verktøyet for tenkning og utvikling. Hans begrep den nærmeste utviklingssonen beskriver hvordan elever lærer best i samspill med andre – for eksempel lærere, medelever eller (i dag) en språkmodell – som støtter dem til å løse oppgaver de ikke klarer alene. Gode samtaler ligger i kjernen av dette samspillet.

Gode samtaler er avgjørende for læring, fordi det ofte er i selve samtalen at forståelsen utvikles. Når elever får anledning til å stille spørsmål, teste ideer, få tilbakemeldinger og justere sine egne tanker, skjer det en kognitiv bearbeiding som fører til dypere innsikt. Dette gjelder også i samtaler med en chatbot – forutsatt at de er godt strukturert og bygger videre på hverandre. Når elever får mulighet til å formulere seg, be om eksempler, sammenligne perspektiver og få oppklaringer, stimuleres både refleksjon og begrepsforståelse. Det er ikke det første svaret fra chatboten som er viktigst – men prosessen eleven går gjennom i dialogen. Derfor bør lærere støtte elevene i å bruke chatboten som en utforskende samtalepartner, ikke bare som en oppgaveskriver.

Å bruke en chatbot effektivt handler ikke bare om å stille ett spørsmål og motta ett svar. Samarbeid er en iterativ prosess – altså en frem og tilbake-samtale der både elev og chatbot utvikler forståelsen underveis. Akkurat som i et godt klasserom, skjer ikke dybdelæring på første forsøk.

Elev: Hva er fotosyntese?

Chatbot: Fotosyntese er en prosess der planter bruker sollys, karbondioksid og vann for å lage glukose (sukker) og oksygen. Dette skjer i kloroplastene i plantecellene.

Elev: Kan du forklare det på en enklere måte?

Chatbot: Ja! Fotosyntese er som når planten lager sin egen mat. Den bruker sollys som energi, drikker vann gjennom røttene og puster inn karbondioksid fra lufta. Så lager den sukker som den bruker for å vokse, og gir fra seg oksygen som vi mennesker trenger for å puste.

Elev: Åja! Men hvor skjer det egentlig i planten?

Chatbot: Det skjer i bladene, i noe som heter kloroplaster. De inneholder et grønt stoff som heter klorofyll, og det hjelper planten å fange sollyset.

Elev: Så hvis planten ikke får sollys, skjer det ikke?

Chatbot: Stemmer. Uten sollys stopper fotosyntesen. Det er derfor planter som står mørkt for lenge, kan dø – de får ikke laget nok mat til seg selv.

Elev: Ok, kan du lage tre spørsmål jeg kan øve på til prøven?

Chatbot: Klart det!

Hva er fotosyntese, og hvorfor er den viktig for mennesker og dyr?
Hvilke stoffer trenger planten for å utføre fotosyntese?
Hva skjer med karbondioksid og oksygen i fotosyntesen?

Hva skjer her?

I denne iterasjonen starter eleven med et generelt spørsmål. Forenklet kan vi si at:

Chatboten gir svar, og eleven bruker metakognisjon («kan du forklare det enklere?») for å justere nivået.
Eleven utvikler begrepsforståelse gjennom oppfølging og ber om konkretisering ("hvor i planten skjer det?").
Til slutt ber eleven om hjelp til å forberede seg til vurdering – og chatboten støtter aktiv læring.

Dette er en samtale som gir rom for utforskning, oppklaring, tilpasning og refleksjon – og det er her læringen skjer. Ved å gå gjennom flere runder på denne måten, blir samtalen med chatboten mer målrettet og pedagogisk verdifull. Det handler ikke om å få ett “fasitsvar”, men om å utforske, avklare og utdype – sammen med teknologien.

Hvorfor er dette viktig for lærere?

Denne metodikken modellerer god faglig tenkning for elevene. Vi lærere og foreldre har alltid gjort dette, nå kan en språkmodell gjøre jobben (og den blir ikke lei..). Elevene må lære hvordan man stiller oppklarende spørsmål og reflekterer over svar. Dette fremmer digital dømmekraft, fordi elevene må vurdere kvaliteten på svarene de får. Det styrker også kritisk literacy og evnen til å bruke teknologi aktivt i læringsarbeidet, ikke bare passivt. Men dette kommer ikke av seg selv, elevene må trenes og det er en av de store oppgavene lærerne har fremover: å jobbe med nettopp digital dømmekraft og kritisk literacy hos elever.