For læreren har teknologi to hovedformål;

å effektivisere planlegging og gjennomføring av undervisning, og
å støtte undervisningen

SRS kan brukes for effektivisering gjennom å gi automatiserte tilbakemeldinger på samme måte som digitale tester. Da kan man raskt få en oversikt over om elevene vet de riktige svarene uten å måtte sjekke hver elevs besvarelser.

I forskningsartikkelen til Aljaloud, Billingsley, Gromik og Kwan (2015) nevnes det at Han og Finkelsteins (2013) seminarer på studentresponssystemer viste at effekten av elevenes læring var direkte proporsjonal med mengde trening instruktørene hadde i SRS. Man kan ikke lese av denne artikkelen hva disse seminarene inneholdt, men man kan tenke seg at seminarene ikke bare fokuserte på de tekniske aspektene ved å bruke SRS (f.eks. hvilken knapp som gjør hva), men også at det var viktig å vite noe om hvilke spørsmål man stilte, og hvilken effekt dette ville ha på læring. Hvordan man utformer de digitale testene har derfor stor betydning for hva som måles og hvilken effekt de har.

For å støtte undervisningen handler det derfor om å velge hva slags type SRS man ønsker å bruke basert på hvilke læringsmål man har, hvordan man utformer spørsmål og hvordan man følger opp de svarene som blir gitt av elevene. Man må derfor spørre seg om hva som er hensikten med å bruke SRS (hva skal man måle og hvorfor), og la dette styre hva slags type verktøy man skal bruke og hvilken funksjonalitet som skal brukes.

Quiz brukes i hovedsak som en flervalgsoppgave, og inneholder typisk et riktig svar og ett eller flere gale svar. Quiz handler derfor om å avdekke om elevene kan faktasvar.
Diskusjon brukes for å avdekke holdninger eller få elevenes syn på en sak. Dette kan f.eks. være start på et tema. Her har man ikke nødvendigvis riktige eller gale svar, men man kan også velge dette – da blir det som en quiz uten konkurranseaspektet.
Åpne utsagn brukes for at elevene skal komme med innspill, som så blir presentert for alle.

Det er viktig at man ikke bare går gjennom quiz uten å reflektere rundt svarene som blir gitt. SRS gir muligheter for å arbeide med konstruktive tilbakemeldinger, formativ vurdering. Her må man benytte muligheten til både å evaluere om undervisningen har gitt forventet resultat - at elevene har lært det de skulle – og korrigere eventuelle misforståelser. SRS skal ikke erstatte digitale tester med automatisk tilbakemelding, noe av effekten handler om interaksjonen mellom lærer og elever gjennom at man diskuterer de resultatene som framkommer.

Elevene kan ha misforståelser til tema, og det er derfor viktig å diskutere også gale svar som blir gitt. Alt for mange bruker for liten tid til dette, og fokuserer kun på hva som er riktig – eventuelt at man bare går raskt videre uten å snakke om riktige og gale svar, og hvorfor de er henholdsvis riktige eller gale.

Som lærer kan du også benytte anledningen til å «krydre» informasjonen ytterligere, f.eks. ved å gi tilleggsopplysninger knyttet til tema. Det er imidlertid en balansegang mellom å skape nysgjerrighet og undring rundt et tema, og det at det blir for mye informasjon å tilegne seg.