Målet med Peer Instruction (PI) er at studentene diskuterer sin forståelse av fagstoffet med hverandre og får mulighet til å gjøre korreksjoner og utfordre hverandres forståelse. Ønsker du å dra virkelig nytte av SRS, kan du bruke det sammen med metoden som går under Peer Instruction (PI).

En viktig del av læringsprosessen er å sette ord på kunnskapen og bygge kunnskap gjennom diskusjon. Mange har erfart hvordan man tror at noe er forstått, men i det øyeblikket vi skal sette ord på det og forklare for andre så stopper det opp. Så viser det seg at dybdeforståelsen slett ikke er på plass likevel. Dessuten er evnen til faglig muntlig kommunikasjon en viktig generisk kompetanse.

SRS med PI er en metode som sørger for at studentene snakker om det de prøver å forstå. Ved å høre en annen students misoppfatninger eller famlende forklaring av et helt nytt begrep kan begge parter bearbeide lærestoffet. Læring er en krevende prosess som skjer inne i studentens hode. Denne metoden tar dette på alvor.

I en typisk undervisningssekvens med PI (se diagram), gir du som foreleser eller lærer en kort presentasjon av lærestoffet. Deretter stilles et konseptuelt spørsmål med SRS. Om flere enn 70 % svarer riktig, kan du eller en student gjennomgå svaret for å sikre at alle har forstått det. Det er ikke noen vits å bruke mer tid på dette spørsmålet siden så mange har fått det til. Om færre enn 30 % svarer riktig, så er ikke studentene modne for dette konseptet, og du kan vente med å forklare det til en senere forelesning eller du må gjennomgå fagstoffet på nytt på en annen måte. Derimot, om 30-70 % svarer riktig, er det hensiktsmessig å åpne for PI. Da kobler du to studenter sammen og gir dem alt fra 2-5 minutter til å argumentere og begrunne sine svar overfor hverandre. Det er en fordel om du klarer å koble studenter som har svart forskjellig. Deretter kan du stille spørsmålet på nytt med SRS. Du vil nå forhåpentligvis se en forbedring. Til slutt bør du eller en student gjennomgå svaret i plenum for å sikre at alle er med på tankegangen.

PI-diagram som visualiserer det som forrige avsnitt handlet om

Diagrammet er oversatt fra Schell, J., Lukoff, B., & Mazur, E. (2013)

Kilde: Thomas Frågåt og Cathrine W. Tellefsen (UiO) - https://www.mn.uio.no/om/organisasjon/adm/prosjekter/interact/aktiv-lering/srs-med-peer-instruction.html

I denne filmen intervjuer Magnus Nohr Førsteamanuensis Magnus Strøm Kahrs ved Institutt for fysikk ved NTNU om intensjoner og erfaringer ved bruk av studentresponssystem i fysikkundervisning. Det legges spesielt vekt på Peer Instruction.

Her kan du lese artikkelen Magnus Strøm Kahrs er medforfatter på om Peer learning (frivillig pensum):

Korpås, Guri Sivertsen; Kahrs, Magnus Strøm; Andersen, Trine Højberg. (2019) Peer learning and concept test, Formative assessment a learning opportunity. Varietas delectat… Complexity is the new normality Proceedings SEFI 2019. SEFI 47th Annual Conference. Budapest, 16-20 September, 2019.

Peer Instruction og grunnskole/videregående opplæring

Peer Instruction er kanskje et begrep som er mest brukt innenfor høyere utdanning. I grunnskole og i videregående opplæring ligner disse prinsippene på "Think, Pair, Share" eller "IGP" (individuell, gruppe, plenum). I "Think, Pair, Share" og IGP handler det om at eleven selv tenker eller tar et standpunkt, diskuterer det så med sin læringspartner og deretter deler med hele klassen. En tilpassing mot SRS vil derfor være at man i den individuelle delen svarer på et spørsmål eller kommer med et innspill som blir distribuert gjennom et responssystem som Socrative, Kahoot, Mentimeter o.l. Deretter diskuterer og/eller argumenterer man med sin læringspartner de resultatene som kommer opp - f.eks. at man kan diskutere hvorfor så mange har svart ett bestemt alternativ som svar eller hvorfor noen har valgt et annet svaralternativ. Det kan også være at man diskuterer en ordsky dersom oppgaven var å aktivere førforståelse, for å diskutere hvordan man selv forstår tema eller ordene som kommer opp. Elevene kan også argumentere sitt eget svar - om hvorfor de mener det er riktig eller for å forsvare sitt syn (dersom spørsmålet har vært noe man skal ta stilling til). Til slutt kan man enten stille spørsmål på nytt gjennom SRS for å se om svarene endrer seg, eller om man har en plenumsdiskusjon rundt det elevene har diskutert i par eller små grupper. Selve hovedpoenget med en slik øvelse er å sikre at alle har fått en forståelse for spørsmål/tema, gi alle elever en stemme og eventuelt se om man må endre noe på undervisningen for å få alle på rett spor (evaluere egen undervisning).