Et studentresponssystem (SRS) er et sett maskinvare (selve «klikkeren» - kontrollen til spilleren) og programvare (som f.eks Kahoot) som blant annet kan brukes til å undervise i skolen. Det er ulike typer SRS som er i bruk i norske skoler. Man kan i prinsippet også regne digitale tester med automatiserte tilbakemeldinger som en slags form for SRS, vi regner disse som SRS i dette kurset også. De mest brukte verktøyene er Kahoot, Socrative, Smart respons (Smartboard), Poll Everywhere, LearnLab og Mentimeter, men det finnes en rekke ulike verktøy som fungerer på omtrent samme måte. Elevene kan i de fleste tilfeller bruke ulike typer enheter til å besvare, fra klikkere (mentometerknapper) spesielt beregnet til formålet – til mobiltelefoner, nettbrett og PC/Mac/Chromebook.

I forskningsartikkelen til Aljaloud, Gromik, Billingsley og Kwan (2015) påpekes det at klasserom der det brukes SRS gjør det enklere å tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs læringsstil, og øker elevenes involvering og engasjement gjennom å gi “elevene en stemme”. Det øker læring, forståelse og forbedrer elevenes prestasjoner på tester, forbedrer hukommelse i dagene etter bruk av SRS og generell akademisk forbedring. Dette er noen av grunnene til at SRS blir brukt mer og mer i dagens skole.

Hovedgrunnen til bruk av SRS i klasserom er likevel, ifølge Aljaloud m.fl (2015), å gi tilbakemelding til både elever og lærer på hvor godt klassen forstår tema. Deretter kan lærer justere undervisningen deretter, eller elever kan diskutere stoffet for å få klarhet i eventuelle misforståelser.

SRS må primært sees i sammenheng med formativ vurderingspraksis, hvor læreren effektivt kan sjekke om undervisningen fungerer eller må endres. SRS gir også elevaktivitet – noe som kan virke motiverende og gi økt læringsutbytte som resultat.

Man kan jobbe både analogt og digitalt med studentresponssystemer, men i dette kurset vil vi ha fokus på digital bruk av SRS.

Analog tilnærming til SRS

Skal man arbeide analogt gir man elevene svarmetoder, f.eks. bruk av plakater som er merket med A, B, C og D for flere svaralternativer, enig/uenig eller farger (grønn, gul, rød) for å angi hvor trygge de føler seg på et tema. I sin aller enkleste form kan man si at håndsopprekking er en form for studentresponssystem, for selv om man da ofte kun spør en eller to av elevene vil antall hender i været gi en antydning om hvor mange som føler de har svaret.

Typer aktiviteter i SRS

Gjennom å utarbeide en quiz/flervalgsoppgave vil man raskt se hvordan elevene svarer, og på den måten kan man se hva som må arbeides mer med og hva elevene har tilegnet seg nødvendig kunnskap i. Bruk av quiz er nok den mest brukte måten å bruke SRS på i norske skoler i dag. En quiz inneholder tradisjonelt et spørsmål med flere svaralternativer hvor ett er riktig og ett eller flere er gale. Spørsmålet blir presentert på lerret eller digital tavle, og elevene svarer ved å bruke klikkere (mentometerknapper beregnet for spesifikt verktøy) eller andre typer enheter som smarttelefon, nettbrett eller PC/Mac/Chromebook. Hvis man har lite enheter kan man velge å dele elevene inn i grupper hvor hver gruppe har en enhet for besvarelse.

I et verktøy som Kahoot kan man avgrense hvor lang tid elevene får til å besvare, og man kan få opp en scoreboard – en poengtavle – som viser hvem som svarte riktig raskest. Dette gjør at elevene konkurrerer mot hverandre, noe det er ulike meninger om i skolen. Konkurranse kan være morsomt for mange elever, men det er også en utfordring fordi man har elever som aldri når opp. Årsaken til at noen scorer bedre enn andre kan rett og slett være knyttet til lesehastighet, ikke nødvendigvis at de har bedre kunnskaper enn andre. Noen mener derfor at dette skaper motivasjon, andre mener at det vil virke demotiverende ved at noen elever aldri vil komme på topp i oversikten. Noen mener også at det er bedre elevene måler sin egen progresjon framfor å måle seg mot hverandre. Å bruke quiz i konkurransemodus er en form for gamifisering, at man bruker funksjonalitet fra spill for å skape motivasjon og læring. Det er også mulig å lage quizer som ikke har tidsbegrensning og/eller poengtavle.

For å måle sin egen progresjon kan man i Kahoot bruke «ghostmode». Det er funksjonalitet som gjør at ved ny gjennomgang av quiz kan eleven kjempe mot «sitt tidligere jeg» - altså se om man klarer å svare raskere og mer korrekt enn man gjorde første gangen.

Et annet bruksområde for SRS er å bruke verktøyet til å innhente informasjon om elevenes holdninger, kunnskap og kompetanse. Dette kan f.eks. gjøres gjennom å lage utsagn som ikke har riktige eller gale svar, men hvor elevene skal gi uttrykk for sitt syn. Eksempler på slike spørsmål kan være; «bør dødsstraff innføres i Norge», «bør tigging forbys», «hvilken av tekstene vi har lest likte du best» eller «hvor mye mener du er naturlig å betale for [en vare eller tjeneste]». Denne type spørsmål kan også avdekke hva elevene har forstått og eventuelt misforstått i et tema. Man kan også starte undervisningen med et utsagn, og så gjøre samme undersøkelse etter at undervisningen er ferdig for å se om elevene har endret synspunkt etter å ha lært mer om temaet.

Et tredje bruksområde er å stille åpne spørsmål, hvor elevene skal besvare med stikkord de selv produserer. Da samles alle svar, og lærer kan bestemme hvordan de skal presenteres. Smart respons er et eksempel på et slikt verktøy. Et eksempel på denne type utsagn er «hva mener dere er viktigst å lære i skolen». Svarene kan vises fram som enkeltsvar, i tabell eller produseres som en ordsky. Da vil ordene som oftest blir nevnt bli størst, slik at man raskt kan se hva de fleste har svart.

I Kahoot finnes også funksjonen «jumble». Da skal elevene sette svaralternativene i riktig rekkefølge, f.eks. sortere dem fra størst til minst. Eksempel på svaralternativ kan f.eks. være; «3/4», «0,4», «4/3» og «1,5».