ChatGPt lager et bilde av en nordmann, en hvit mann i 20-30 årene i bunad omringet av fjell og fjord.

Vær klar over at chatboter er trent på å gi deg et svar, ikke om dette er rett eller sant så innimellom genererer de feil, vi sier at de konfabulerer. Det vil si at de kan skrive levende og troverdig, de «husker» noe som ikke er reelt, men uten at de har intensjon om å lyve.[1] Svarene ser rett og slett tilforlatelige ut, og vi mennesker lar oss lett forlede; vi antar altfor lett at det vi får servert er riktig. Skoleoppgaver som er kopiert direkte fra språkmodeller, uten kildekritikk og omskriving, vil på bakgrunn av slike svakheter i beste fall få en lav karakter fordi materialet oppgaven er bygget på kan være feil, stigmatiserende, partisk/ bias, dårlig norsk eller stereotypisk.

Bildet øverst på denne siden er stereotypisk. En nordmann er ikke typisk hvit mann rundt 30 år i bunad som bor i Sogn og Fjordane. Og før du kommer med motsvar: begrepet nordmann har ingen ting med mann å gjøre, like lite som jordmor er en kvinne. Det er et begrep som dekker begge kjønn. Vi sier heller ikke brannkvinne. Begrep er et av de vanskeligste områdene å jobbe med fordi det er kulturavhengig og fagavhengig. For eksempel er ikke et kateter alltid et skrivebord, det er også noe du kan få lagt inn i urinblæren når du blir lagt inn på sykehus. I akademia er presis begrepbruk og forståelse av disse noe av det viktigste dere gjør. Derfor skal du alltid definere begrep du bruker til eksamen, i oppgaver, i artikler og i avhandlinger. Alltid! Din forståelse av et begrep kan være litt annerledes enn en annens og særlig når man skriver på engelsk, hva en amerikaner legger i begrepet og hva en englskmann gjør kan være noe ulikt. Spør du en 1.klassing på barneskolen hva denne mener en fest er vil du sikkert få svaret at det er kaker, godteposer og leker. Spør du din kompis på din alder om det samme vil du få et helt annet svar. Begrep er kontekstuelt, fagavhengig og kulturavhengig. Ingen ting av dette tar en chatbot høyde for, om du ikke instruerer den svært godt.

Det som skjer i amerikanske språkmodeller er at du skriver norsk, den oversetter til amerikansk, så finner den svar på amerikansk, og til slutt oversetter den tilbake til norsk. Da skjer det et tap av innhold. Ofte et stort tap, fordi du får svar som har i seg det jeg kaller «amerikanisert smitte». Så les gjennom nøye det du får og er du ikke fornøyd så skriv det om eller be om nytt svar. Jeg fikk dette når jeg ba ChatGPT om å gi meg eksempler på ord som kan ha flere betydninger: «Bark er det ytterste laget på stammen og greinene til et tre eller lyden en hund lager.» Nei, bjeffing heter det på norsk. Så her blander den norsk bark og amerikansk bark.

Det er derfor svært viktig å være kritisk og sjekke alle svar en chatbot kommer opp med. Ber du chatboter om å legge inn kilder kan du få alt fra reelle kilder til oppdiktede kilder – bibliotekarer rundt om i landet har fått mange spørsmål om bøker som ikke finnes.[2] Så det gjør du ikke!

[1] https://snl.no/konfabulasjoner

[2] https://www.nrk.no/sorlandet/studenter-bestiller-boker-som-ikke-finnes-_-chatgpt-star-bak-1.16300521