Bildet som illustrerer ansiktsgjenkjenning er laget av https://pixabay.com/no/users/tumisu-148124/

Vi i Norge er langt framme på alt av digitalisering, og vi har store mengder av data, men mangel på personvern er en utfordring når man skal ta i bruk kunstig intelligens. Vi har nå fått AIact og i Norge jobber vi nå hurtig med å implementere regler og lover. Du har nå leste to artikler som viser ny utfordringer som AI gir oss. Men ansiktsgjenkjenning er et "eldre" eksempel på en AI-teknologi som vi kanskje er blitt litt for vant til. Den bruker datamaskiner til å identifisere og verifisere en persons identitet ved å analysere og sammenligne karakteristiske trekk i ansiktet deres, som for eksempel øyne, nese og munn.

Ansiktsgjenkjenningsteknologien gir oss både muligheter og utfordringer. I dag brukes den på ulike måter, fra å identifisere oss i bilder på nett til å logge oss inn på datamaskiner og mobiltelefoner ved å gjenkjenne ansiktet vårt i stedet for å bruke koder, passord eller fingeravtrykk. Dette kalles biometrisk ansiktsgjenkjenning og er en teknologi som er i stand til å gjenkjenne et menneskelig ansikt fra et digitalt bilde eller en video mot en database bestående av ansikter som vanligvis benyttes for å autentisere brukere gjennom ID-verifisering (Wikipedia). Dette fungerer ved å tilpasse og måle ansiktstrekk fra et gitt bilde. Denne teknologien har store utfordringer du bør kjenne til, les NRKbetas kommentar om dette. De skriver at "noen kan identifisere deg på avstand uten at du vet at du nettopp ble identifisert [og det] åpner for ganske store muligheter for brudd på privatlivets fred og retten til å være anonym når du beveger deg i offentlig rom." Som lærer er det nødvendig at du setter deg inn i slike problemstillinger fordi du skal undervise elever i disse utfordringene.

På TV ser vi ofte kriminaletterforskere søke gjennom arkiver med bilder for å identifisere kriminelle. Vi opplever lignende situasjoner også på nett. Hvis det finnes flere bilder av deg på nettet, og noen har merket hvem du er, kan teknologien automatisk gjenkjenne deg i nye bilder og sette navn på deg. Dette kalles 'face tagging', og det utfordrer personvernet. Denne teknologien brukes i ulike applikasjoner, inkludert sikkerhetssystemer, biometrisk autentisering på enheter og sosiale medier for å merke personer på bilder. Siste artikkel du leste handlet om gamle bilder av overgrepsofre. Som om ikke overgrep er ille nok kan slike bilder bli gjenkjent av denne teknologien og ofrene kan på denne måten aldri komme videre i livet sitt. Vi er nødt til å regulere dette. Ansiktsgjenkjenning har på mange ulike reist bekymringer om personvern og datasikkerhet på grunn av potensialet for misbruk og innsamling av personlige data.

Facebook droppet ansiktsgjenkjenning i 2021, pga personvernet.
Vi har ansiktsgjenkjenning på mobilen og det er biometrisk ansiktsgjenkjenning. Den samler bilder av like ansikter i mapper, slik at du kan gi dem navn. Deretter legger den til nye bilder basert på gjenkjenning av ansiktene.

Den nye AI ACT, AI-loven, åpner blant annet for at politiet i utstrakt grad kan bruke ansiktsgjenkjenning, også der det bare er snakk om mistanke. Det skal du lese om på neste side i Universitetsavisa.